Forskjellen på falsk og ekte sedertre

Du begir deg nå ute på interessant og omdiskutert tema om falsk og ekte sedertre. Det kan bli litt teknisk, men om du noen gang skal forstå hva sedertre egentlig er, gir dette deg et godt utgangspunkt. Cedrus – originalen Tresorten som først fikk navnet seder (cedrus), hører opprinnelig til i Midtøsten, nærmere bestemt Libanon. Ikke mange andre trær i verden har vært av en så stor kulturell og historisk betydning som seder. Treet ble allerede i antikken omtalt gjennom skrifter og illustrasjoner. Seder er også nevnt flere ganger i Bibelen. (Den største skogen på Libanonfjellene kalles for «Cedar of God» og ble i 1998 lagt til på Unesco over verdens kultur- og naturarvsteder.) Oppdager Seder i Nord-Amerika La oss nå skru tiden litt fremover. Frem til da de første bosetterne og oppdagerne ankom Amerika. Her oppdaget de en ny type tresort de ikke hadde sett i Europa. Treet hadde eviggrønne blader og med en duft som minnet om det legendariske treet fra Libanon. Dessverre var ikke kreativiteten blant oppdagerne større enn at de like greit omtalte også disse trærne for seder. I utgangspunktet ingen dum idé, men da det dukket opp nye varianter med eviggrønne blader, samme duft og nogen lunde samme utseende skapte det forvirring. Resultatet ble en hel masse ulike trær, alle med tilnavnet “seder”. Noen tresorter så like ut, andre ikke.   (Illustrasjonsbilde) Sedertre andre steder i verden Ellers i verden finnes det også “Italiensk seder”, “Japansk seder”, “Bermudisk sedertre”, “Chilensk seder” og “New Zealand seder”. Er du en ivrig seder-fotograf har du altså en spennende jordomseiling foran deg. I Spania er det også en type seder, den er og eviggrønn, men utover det er den ekstremt ulik sine navnesøsken. Så kom botanikerne på banen Det er dessverre ikke første gang det oppstår forvirring rundt navngivning av botaniske arter. Å navngi planter har alltid vært en utfordring, men det er nå de lange vitenskapelige navnene “endelig” kommer til nytte. Enkelt forklart har alle sedertre botaniske navn som består av to ord. Det første ordet fungerer som et slags etternavn og forteller oss hvilken slekt tresorten hører til. Ekte sedertre Originalen “Cedar of Libanon” som vi har vært inne på tidligere, kalles av botanikere “Cedrus”, men er også kjent som Cedrus Libani. Østover mot Himalaya-fjellene finner vi Cedrus Deodara. Mens vest for Libanon, nærmere bestemt fjellene i Marokko, har vi det som heter Cedrus Atlantica. Dette er altså trærne vi omtaler som “ekte sedertre”. Trærne ligner for øvrig lite på de Nordamerikanske sedersortene, men legg merke til at de alle har fornavnet «Cedrus».   De Nord-Amerikanske skoger Nordøst-Amerika La oss bevege oss tilbake til Nord-Amerika igjen. For her dukker det også opp det vi omtaler, og kanskje best kjenner som seder. I Nordøst-Amerika vokser det to helt ulike sedertrær. Northern White Cedar og Eastern Red Cedar, på norsk: hvit seder og østlig rød seder. Hvit seder. Northern White Cedar (Tuja occidentalis)I Nord-Amerika finner vi dette alt fra hager til utemøbler. I Norden ser vi de ofte som utemøbler eller i konstruksjoner. Alle møblene i Log-serien er laget i hvit seder. Østlig rød seder. Eastern Red Cedar (Juniperus virginiana)Dette er faktisk einer og en tresort som naturlig nok skiller seg fra de andre. Denne tresorten egner seg godt for varme og tørre steder, men har den samme sedertreduften. Denne varianten blir sjeldent brukt i utemøbler. Nordvest-Amerika Vest i Nord-Amerika, finner vi “Western Red Cedar” og “Alaskan Cedar”. Rød seder. Western Red Cedar (Tuja plicata)Selv om det heter “rød seder” er ikke dette einer slik som den i øst. Denne ligner faktisk mer på Northern White Cedar (hvit seder). Alaska Seder. Alaskan Cedar (Cupressus nootkatensis)Lenger nord blir vi introdusert for enda en ny type seder; Dette er Alaskan Cedar med det botaniske navnet Cupressus nootkatensis. Altså ikke en tuja, men interessant nok beslektet med Italiensk seder fra Toscana(!) Slik skiller du dem fra hverandre Omsider kom de kompliserte, botaniske navnene til nytte, for nå ser du at fornavnet (tilsvarende våre etternavn) ikke lenger er det samme som de originale sedertrærne fra Midtøsten. Falsk seder Det er altså disse trærne man omtaler som falsk seder. Falsk seder er ikke på noen måte en dårlig kopi, snarer tvert imot. Selv om de har ulikheter, deler de alle noen essensielle egenskaper. Oppsummering Vi håper dette oppklarte forvirringen rundt falsk og ekte sedertre. Så når vi i Canadian Outdoor snakker om sedertre er det altså det man kategorisk omtaler som “falsk seder”, men allment kjent som seder. Etter å ha lest dette forstår du forhåpentligvis at “falsk seder” ikke er en dårlig kopi av ekte sedertre, men heller et resultat av en eldgammel misforståelse. MERK: Offisielt er det den svenske botanikeren, Carl von Linné som i 1753 navnga tresortene. Les mer om det her Kilder brukt i denne artikkelen:Government of British Columbia / The University Of Columbia, The Tree Center, Wikipedia, Bilder: envato.elements.com

Sedertre – et miljøvennlig alternativ

Vi tar for oss tre påstander som skal hjelpe oss å forklare de miljømessige fordelen knyttet til kjøp, behandling og bruk av seder.

– Ikke bare en hytte, dette er en livsstil

De siste årene har hyttemarkedet eksplodert. Hyttegrender har blitt fylt opp i rekordfart og tomter som har ligget på markedet lenge er blitt revet bort. Ifølge Renate Larsen Lorentzen, er det ikke bare en hytte du får deg, det er en livsstil. – Det er ikke bare en hytte, det er en livsstil og en avhengighet, ler hun. Renate står bak kontoen Casachicks som i skrivende stund har rundet 275 000(!) følgere på Instagram. Fra en koselig hyttegrend i Brokke (Setesdalen), inspirerer hun til et hyggelig hytteliv gjennom fine motiver, en smittende latter og en ualminnelig hjelpsom ektemann. Hardtarbeidende er det ingen tvil om at de begge er. En livsstil som involverer hele familien Denne livsstilen som Renate, med en humoristisk undertone, omtaler som en avhengighet, gjør at mye av tiden foregår på hytta. I perioder kan det være hver helg. Familien forstod at hyttelivet på fjellet ville gå utover aktiviteter og det sosiale hjemme. Spesielt for barna har det vært viktig å finne en løsning som passet for alle. – For oss ble det viktig å ha hytte i et hyttefelt der vi kunne få litt av det vi gav avkall på hjemme. Vi har også lagt til rette for at barna kan ha med seg venner på tur. Det tror jeg er viktig for at barna også skal trives i den livsstilen.   – Familien er sammen på en helt annen måte Det er noe spesielt som skjer på hytta. Selv om familien Lorentzen har alt tilrettelagt med fasiliteter som TV, strøm, internett osv., skjer det noe med familietiden og hvordan de er sammen. – Vi skaper små aktiviteter sammen og familien er sammen på en helt annen måte, sier hun og legger til: – Noen ganger er det bare at vi sitter ute og griller pølser rundt bålpanna en kort tid før barna går inn igjen. Det trenger ikke være så lenge eller så mye. Pinnekjøtt til påske Enhver sesong har sine magiske sider, derfor er det ingen stor skuffelse når snøen på bakken blir gradvis mindre, dagene blir lysere og temperaturen stiger. Det er en tid for alt, og for Renate og familien er påsken markeringen av en ny årstid. – I påsken samles hele familien og Håkon tar opp pinnekjøttet han kjøpte inn i jula. Påsken blir på en måte avslutning på vintersesongen og begynnelsen på sommeren. Den lange listen med påsketradisjoner er det ikke å finne hos Lorentzen, men pinnekjøttet og store påskeegg har foreløpig vært en suksess, forteller hun, men legger til at nå som barna har blitt større er det ikke bare godteri. – Vi fyller store påskeegg med alt fra godteri, chips, blader, favorittdrikken osv., det er alltid litt ekstra stas. Finn din egen stil – Nå som solen og sommeren nærmer seg føler jeg nesten det er som å våkne fra dvale. Jeg får en helt ny kreativitet, forteller den erfarne influenseren. Med kurs mot 300 000 følgere er det mye innhold som skal produseres og hendelser som skal dokumenteres. Når vi spør Renate om stil, stopper hun litt opp. Hun får ofte det spørsmålet, men synes det er vanskelig å svare fordi det er så mange aspekter. Stil kan være så mangt. – På én måte vil jeg si at jeg ikke har min egen stil, eller en tydelig definert stil. Jeg henter inspirasjon fra mange ulike stiler som jeg blander med det jeg synes er fint. Hun forteller om en episode for mange år siden der de nettopp hadde kjøpt nytt hus i Lillesand og hun tenkte nå var det blanke ark, og muligheten for å kjøre en ny og “moteriktig” stil. På det tidspunktet var det minimalistisk interiør som var i vinden. Hun oppdaget fort at dette var en stil hun ikke klarte å slå seg til ro med. Hun klarte ikke helt å slappe ordentlig av. Det gikk derfor ikke lang tid før puter, pledd og teksturer fant veien inn i huset. – Det er du som skal bo der, ikke Instagram. Det er til syvende og sist du som ser alt sammen og som skal trives der. En kopi du ikke liker selv, vil du mest sannsynlig ikke trives i. Mye tid ute på terrassen På terrassen til Renate finner vi noen robuste og flotte hyttestoler fra Canadian Outdoor. Dette er stoler som er godt egnet til å stå ute hele året og blir litt som en god vin, bedre med tiden. – Jeg får så mange fine kommentarer på dem. Både på Instagram og her i hyttefeltet. Jeg bare elsker fargen og hvordan det varierer gjennom sesongene. Nå på våren, når møblene rekker å tørke, blir de helt lys grå og får en perfekt patina. Utover det estetiske setter hun ekstra pris på at de krever minimalt med vedlikehold og er veldig allsidige. Hun forteller at de ikke har gjort noe med møblene siden de fikk dem for nærmere halvannet år siden. – Det er også utrolig solide møbler som er lette å flytte på. Dessuten gjør det ikke noe om det kommer en liten skramme her eller der, det er hyttemøbler. De skal tåle litt, og det gjør de også, avslutter Renate.