Fakta om sedertre

Alt du behøver å vite om sedertre, og litt til

Innhold i denne artikkelen

1. Vanlige spørsmål om sedertre

2. Forskjellen på ekte og falsk seder

3. Seder som utemøbler

4. Historien om “Livets tre”

5. Seder som et bærekraftig alternativ

Grønn spire av sedertre med blad som vokser opp fra en potte

Vanlig spørsmål om sedertre

Fordi sedertre ikke vokser naturlig i nordiske skoger, er det flere som har spørsmål rundt opphavet, utseende og holdbarheten til sedertreet vi bruker i våre utemøbler.

Hvordan ser seder ut?

Som tre: Som vi skal komme tilbake til er det flere ulike type seder, men av de mest vanligste, kan de ligne på thuja som vi ser ofte som hekk her i Norge. Sortene fra Nordamerika er riktignok mye større og kan bli opp til 65-70 meter høye med en diameter på 3-7 meter.

Som møbel: Kjernen i de fleste typer sedertre har en rosa-rød farge, selv om den også kan ha noen lilla toner. Når treverket eldes mister den sine rødlige fargetoner og får en sølv eller grå farge.

Hvorfor endrer sedertre farge over tid?

All ubehandlet, naturlig treverk vil med tiden skifte farge. Årsaken er en kjemiske reaksjoner som oppstår mellom ekstraktiver i treet, hovedsakelig oksygen og UV-stråler. Lyst treverk vil regel bli mørkere, mens mørkt treverk vil bli noe lysere. Seder er unik ved at det blir sølv eller grått i stedet for å blekne eller få en ujevn farge. Allerede etter 5-6 måneder vil treverket endre karakter og den grå fargen vil komme til syne. Etter ett års tid vil da ha fine sølvgrå utemøbler.

Hva er vanlig bruk av sedertre?

Sedertre har mange bruksområder. Det er naturlig råte- og insektresistent og benyttes derfor ofte til utendørs bruk, som utemøbler, terrassebord eller kledning. I Canada er det mer vanlig at man også bruker seder til innemøbler som kister og bord. Noen tresorter brukes til å lage båter, musikkinstrumenter og andre små gjenstander også.

Er møbler i sedertre holdbart?

Seder blir sett på som det mest værbestandige materialet å bygge utemøbler i.

Hvor kommer sedertre fra?

Sedertre finner vi flere steder i verden. Seder(cedrus) har faktisk sitt naturlig habitat i Midtøsen. Antall tresorter med tilnavnet seder er grunnen til at man skiller mellom ekte og falsk seder (les mer), men de mest kjente og vanligste tresortene finner vi i Nord-Amerika:

  • Eastern Redcedar – østlig rød sedertre (Juniperus virginiana)
  • Western Red Cedar –  rød seder (Thuja plicata)
  • Northern White Cedar – hvit seder (Thuja occidentalis)
  • Alaskan Cedar – Alaska seder (Palicourea croceoides)

Les mer om tresortene vi bruker her

Er seder miljøvennlig?

Det er vanskelig å måle nøyaktig miljøpåvirkningen ved bruk av sedertre. Sederen vi bruker, først og fremst Western Red Cedar (rød seder) og Norther White Cedar (hvit seder) er høstet på en bærekraft og forsvarlig måte. Sederen lenger sør blir derimot ansett som truede tresorter. Vi anbefaler å ikke handle produkter laget av disse typene. 

Forskjellen på falsk og ekte seder

Du begir deg nå ute på interessant og omdiskutert tema. Det kan bli litt teknisk, men om du noen gang skal forstå hva sedertre egentlig er, gir dette deg et godt utgangspunkt.

Cedrus – originalen

Tresorten som først fikk navnet seder(cedrus), hører opprinnelig til i Midt-Østen, nærmere bestemt Libanon. Den største skogen på Libanonefjellen kalles for «Cedar of God» og ble i 1998 lagt til på Unesco over verdens kultur- og naturarvsteder. Ikke mange andre trær i verden har vært av en så stor stor kulturell og historisk betydning som Seder. Treet ble allerede i antikken omtalt gjennom skrifter og illustrasjoner. Seder er også nevnt flere ganger i Bibelen.

Oppdager Seder i Nord-Amerika

Men la oss nå skru tiden litt fremover. Frem til da de første bosetterne og oppdagerne ankom Amerika. I Nord-Amerika oppdaget de noe flotte nye trær som også hadde eviggrønne blader og med en duft som minnet om det legendariske treet fra Libanon. Dessverre var ikke kreativiteten blant oppdagerne større enn at de like greit omtalte også disse trærne for seder. I utgangspunktet ingen dum i idé, men da det dukket opp nye varianter med eviggrønne blader, samme duft og nogen lunde samme utseende, skapte det forvirring. Resultatet ble en hel masse ulike trær, alle med tilnavnet “seder”. Noe tresorter så like ut, andre svært ulike.

Illustrasjonsbilder av seilskuter på vei til nord-amerika

(Illustrasjonsbilde)

Sedertre andre steder i verden

Ellers i verden finnes det også “Italiensk seder”, “Japansk seder”, “Bermudansk sedertre”, “Chilensk seder” og “New Zealandsk seder”. Er du en ivrig seder-fotograf har du altså en spennende jordomseiling foran deg. I Spania er det også en type seder, som også er eviggrønn, men utover det er den ekstremt ulik sine navnesøsken.

Så kom botanikerne på banen

Det er dessverre ikke første gange det oppstår forvirring rundt navngivning av botaniske arter. Å navngi planter har alltid vært en utfordring, men det er nå disse lange vitenskapelig navnene endelig kommer til nytte. Enkelt forklart har alle sedertre botaniske navn som består av to ord. Det første ordet fungerer som et slags etternavn og forteller oss hvilken slekt tresorten hører til.

Ekte sedertre

Originalen “Cedar of Libanon” som vi har vært inne på tidligere, kalles av botanikere “Cedrus”, men er også kjent som Cedrus Libani. Østover mot Himalaya-fjellene finneer vi Cedrus Deodara. Mens vest for Libanon, nærmere bestemt fjellene i Marokko, har vi det vi kaller for Cedrus Atlantica. Det er altså det vi omtaler som “ekte seder”. Disse trærne ligner forøvrig svært lite på de Nord-Amerikanske sedersortene. Legg merke til at de alle har fornavnet «Cedrus». 

De Nord-Amerikanske skoger

Nordøst-Amerika

I Nordøst-amerika vokser det to helt ulike sedertrær. Northern White Cedar og Eastern Red Cedar, på norsk: hvit seder og østlig rød seder.

Hvit seder. Northern White Cedar (Thuja occidentalis)
I Nord-Amrika finner vi dette alt fra hager til utemøbler. I Norden ser vi de ofte som utemøbler eller i konstruksjoner. Alle møblene i Log-serien er laget i hvit seder.

Østlig rød seder. Eastern Red Cedar (Juniperus virginiana)
Dette er faktisk et einertre og er en tresort som naturlig nok skiller seg fra de andre. Denne tresorten egner seg godt for varme og tørre steder, med har den samme sedertreduften. Blir sjeldent brukt til utemøbler.

Nordvest-Amerika

Vest i Nord-Amerika, finner vi “Western Red Cedar” og “Alaskan Cedar”.

Rød seder. Northen White Cedar (Thuja occidentalis)
Selvom det heter “rød seder” er ikke dette einer slik vi som den i øst. Denne ligner faktisk mer på Northern White Cedar (hvit seder) og har det botaniske navnet Thuja plicata.

Alaska Seder. Northern White Cedar (Cupressus nootkatensis)
Lenger nord blir vi introdusert for enda en ny type seder; Dette er Alaskan Cedar med det botaniske navnet Cupressus nootkatensis. Altså ikke en thuja, men faktisk beslektet med Italiensk seder fra Tuscana.

Slik skiller du dem fra hverandre

Omsider kom disse kompliserte, botaniske navnene til nytte, for nå ser du at fornavnet (tilsvarende våre etternavn) ikke lenger er det samme som de originale sedertrerne fra Midtøsen.

Falsk seder

Det er altså disse trærne man omtaler som falsk seder. Falsk seder er ikke på noen måte en dårlig kopi, snarer tvert imot. Selvom de har ulikeheter, deler de alle noen essensielle egenskaper.

Oppsummering

Vi håper dette oppklarte forvirringen rundt falsk og ekte seder. Så når vi i Canadian Outdoor snakker om sedertre er det altså det man kategorisk omtaler som “falsk seder”, men allmenn kjent som seder. Etter å ha lest dette forstår du forhåpentligvis at “falsk seder” ikke er en dårlig kopi av ekte seder, men heller et resultat av en eldgammel misforståelse.

MERK: Offisielt er det den svenske botanikeren, Carl von Linné som i 1753 navnga tresortene. Les mer om det her

Kilder brukt i denne artikkelen: 
Government of British Columbia / The University Of ColumbiaThe Tree CenterWikipediaBilder: envato.elements.com

Hyttemøbler på terrassen utenfor hytta

Hvorfor bruke seder til utemøbler?

Når du skal ut å kjøpe nye utemøbler til hagen eller hytten er det flere ting å tenke på. Det finnes møbler av tre, aluminium og plast. Men bare innen tremøbler finnes det et stort utvalg og seder blir ofte omtalt som et av de bedre alternativene. Vi skal nå forklare hvorfor seder egner seg så godt til utemøbler.

Naturlig motstand mot vann, forfall og insekter

Fordi hagemøblene dine står mye ute er de nødt til å tåle slitasje fra vær, vind og skadedyr. Det er derfor viktig å velge møbler laget med et materiale som takler dette. Det er nemlig noen tresorter som er bedre egnet enn andre. Seder, som inneholder naturlige oljer, er spesielt motstandsdyktig mot skader og slitasje som oppstår ved å stå ute hele året. Sammenlignet med andre typer utemøbler i tre, er det mer sannsynlig at denne stolen vil vare i mange år fremover, uten for store anstrengelser.

Eldre jo bedre

Hvis du velger å la møblene stå ute, uten noe form for behandling vil de forvitres gradvis til en nydelig grå eller sølvfarget patina. Denne endringen gjelder alle typer sedertre, inkludert den populære røde sorten “Western Red Cedar”. Ønsker du å beholde det opprinnelige utseende på dine utemøbler i sedertre, kan du behandle det, eller påføre maling (som puster).

Stabilitet

Seder er et spesielt sterkt tre som verken er utsatt for vridning eller trykk/press. Sedertre er absolutt å vurdere dersom du ønsker møbler med et rustikt utseende og usedvanlige god holdbarhet. På grunn av sine fremragende egenskaper kan utemøbler i sedertre vare i rundt 30 år.

Uteplassen på hytte med hyttemøbler ute og flott utsikt
Utestol adirondack foran en gammel hytte

Naturlige egenskaper

Seder har mange gunstige, naturlige egenskaper i seg. Sedertre er mye kjent for sin behagelige, god duft, men for insekter oppleves lukten skarp og avvisende. Oljene i sedertre beskytter treet mot slitasje, noe som gjør materialet ideelt selv i det tøffeste klimaet. Sedertre er også resistent mot sopp og og råte.

Innebygd isolasjon

Tenk deg en glovarm sommerdag. Varmen på terrassegulvet gjør at du må ta på deg skoene og utemøblene må dekkes til med svale puter. Dette er ikke tilfelle med utemøbler i seder. I treverket finnes det nemlig små luftlommer som beskytter treet mot større temperaturendringer. Dette gir mer komfort når du setter deg ned i en god lenestol eller på en utebenk i seder.

Solid og kraftig

Selvom om sedermøbler er relativt lette for den typen å være, så veier de såpass at det står stødig gjennom en skikkelig vindkule. Seder er nesten like sterk som eik, noe som gjør det til solide møbler for en uteplass.

Lite vedlikehold og rimelig i pris

Utemøber i sedertre krever minimalt med vedlikehold og innsats for å at de skal se bra ut. Sammenlignet med andre utemøbler av tilsvarende kvalitet er prisen på utemøbler sedertre billig. Ta også med kostnadene knyttet til vedlikehold når du sammenligner priser.

Sammenlignet med utemøbler i teak og eik

For utendørs bruk blir utemøbler i seder sett på som et godt valg. Det er rimeligere enn teak og lettere enn eik. Sedertre mange store fordeler som gjør det egner seg godt til uteplassen. Husk fordelene med sedertre når du bestemmer hvilken type møbler du vil legge til i hagen eller uteplassen.

Kart over regionen Saint Lawrence River (dagens Canada) produsert i Spania på 1500-tallet, og oppbevart på Real Academia de la Historia. Hentet fra Wikipedia

Historien om “livets tre”

“Livets tre” er et utbredt mytologisk symbol på tvers av kulturer og kan dateres helt tilbake til antikken. For noen symboliserer “livets tre” udødelighet. I skogbruk er “livets tre” bare et annet navn for den nord-amerikanske sedertypen “Eastern White Cedar” (Thuja occidentalis), men historien bak navnet er spennende og går lang tilbake i tid.

Den franske oppdageren Jacques Cartier

Med mandat fra den franske kongen, satt oppdageren Jacques Cartier kursen mot det vi i dag kjenner som Canada.
10. mai 1535 ankom Carter, Newfoundland med sine to skip og en besetning på 61 menn. Cartier kom tilbake til Frankrike i september 1534, sikker på at han hadde nådd et asiatisk land. Han hadde da med seg to indianere tilbake. (Om det var i fangenskap eller som en gjensidig avtale mot at de skulle ta med seg tilbake varer fra Europa er historikerne ikke helt enige om.)

Andre reise til Canada

19. mai satte han seil for en ny reise. Denne gange med tre skip, 110 mann og de to innfødte som nå hadde lært seg fransk og skulle fungere som tolk. Franskmennene bestemte seg for å tilbringe vinteren i Canada og fra november 1535 til midten av april 1536 lå den franske flåten frosset fast utenfor St. Charles River.

Sykdommen rammet mannskapet

Dette kan Cartier umulig ha vært forberedt på. Med nærmere to meter tykk is og snømengder på over fire meter, ble det den kanadiske vinteren en brutal opplevelse franskmennene. Det gjorde vondt til verre da det brøt det ut skjørbuk (C-vitaminmanngel) ombord på det stagnerte skipet. På den tiden var sjørbuk en dødelig sykdom som ofte oppstod blant sjøfolk. Eneste kjente behandlingsmåte var bønn, uten at det alltid ga resultater.

Frank oppdager jacques cartier som oppdaget sedertre

Jacques Cartier (1491–1557) Wiki

Holdt sykdommen skjult

Til å begynne med valgte Cartier å holde helsesituasjonen om bord i skipet skjult. Han var redd urbefolkningen skulle utnytte deres sårbare situasjon. Hele 25 mann måtte dø før Cartier ba om hjelp fra urbefolkningen.

Mirakelkur fra urbefolkningen

Iroquoian-indianerne visste råd og ga de syke mennene urtete, laget av bladene til en lokal evigrønn tresort de kalte “annedda”. På få dager kviknet flere av mannskapet til og de som var tilsynelatende døende ble friske. Cartier kalte mirakelplanten for “Arborvitae”, “Livets tre” på latinsk. Da han vendte hjem til Europa fortalte han begeistret om dette, men beskrev aldri treet noe utover at det var eviggrønt.

Nærbilde av blad fra sedertre

Nærbilde av bladene til hvit seder (Northern White Cedar)

Nye franskmenn finner ikke mirakeltreet

72 år senere dro oppdageren og kolonisten, Samuel de Champlain til Canada. Etter flere franske turer var dette nok et forsøk på å etablere en fransk koloni (som han denne gangen lyktes med). Da han ankom var han raskt ute med å spørre de lokale stammene om “annedda”. Han hadde studert Cartiers oppdagelser og så muligheter til å tjene godt på å eksportere “Livets tre” tilbake til Europa.
Til hans overraskelse hadde de lokale indianerne ingen kunnskap om noen tresort med det navnet eller egenskapen. I senere tid har det kommer frem at han at han snakket med feil stamme(Hurons-stammen). Iroquoian-stammen som Cartier hadde møtt tidligere var på mystisk vis forsvunnet.

Fikk sitt offisielle navn

Nesten 200 år senere 1753 ga den svenske botanikeren Carl von Linné treet sitt offisielle latinske navn: Thuja occidentalis . Thuja , som stammer fra det klassiske latinske ordet “thya” eller “thyia” og betyr arborvitae eller livets tre. Dette var slektsnavnet som ble gitt for å representere en gruppe eviggrønne trær i familien Cupressaceae (sypress). “Occidentalis” betyr vest, fordi det representerte retning Canada, der treet først ble oppdage. (Sett fra den svenske botanikeren).

I dag strekker betydningen bak kallenavnet “livets tre” seg langt forbi sedertrets evne til å kurere skjørbuk. Det representerer også treets tendens til å motstå råte og har en ekstrem lang levetid. Trærne kan i enkelte tilfeller stå opp til 800 år(!)

Kilder: history.com, yourleaf.org, britannica.com, wikipedia.com

Botaniker, Carl von Linné (1707–1778)

Derfor er sedertre bærekraftig

Sedertre er uten tvil et av de mest bærekraftig produktene på markedet. Vi har for oss tre påstander som skal hjelpe oss å forklare de miljømessige fordelen knyttet til kjøp, behandling og bruk av seder.

1. Ved å bruke sedertre tømmes den kanadiske skogen for viktig ressurser

Feil. Sedertre fra kanadiske skoger omfattes av et strengt og forsvarlig skogvern. Av totalt 347 millioner hektar med skog er det kun 0,5% som årlig blir til tømmer. Dette blir dessuten erstattes ved at det blir sådd nye trær. Du kan derfor være trygg på at sedertre fra Canadian Outdoor er et miljøbevisst valg. Tømmeret vi bruker i våre utemøbler er kun høstet i PEFC- eller FSC-sertifiserte skoger. Dette kan du lese mer om her

2. Ved å kjøpe utemøbler i sedertre bidrar jeg til en uansvarlig nedskjæring av skog som får negative konsekvenser for natur og dyreliv

Feil. Fakta er at det har blitt gjort en formidabel innsats av kanadiske myndigheter og internasjonale organisasjoner med å utarbeide standarder og retningslinjer for å sikre en bærekraftig skogforvaltning. Dette har resultert i at det i dag finnes mer sedertre i Canada enn det gjorde på 70-tallet.

3. Produksjon av tømmer øker drivhuseffekten

Feil. Fakta er at sedertre faktisk redusere klimagassutslippene. Hvordan? Som friske, unge trær, absorberer de og lagrer klimagasser (karbon/CO2) – dette karbonlageret forblir i treverket selv etter at det er blitt til hyttemøbler. Når trær blir eldre og forfaller så vil karbonlageret slippes ut igjen i naturen og bli en del av livssyklusen.

Presisering
Det finnes dessverre områder i verden hvor samtlige myter stemmer. Vi har ingen oversikt over om hvorvidt dette gjelder eksplisitt for sedertre, men ifølge FN er jordens skogflate redusert med 20 prosent. Dette er dramatiske tall som krever aksjon. I Canadian Outdoor jobber vi aktivt gjennom våre leverandører og deres organisasjoner med å påvirke denne utviklingen. Canada er altså ikke en del av den mørke statistikken FN viser til.